Online teaching in the age of covid-19
- SCHOLARSHIP OF TEACHING AND LEARNING
- TEACHING EXAMPLES (PRESENTATIONS)
- ONLINE TEACHING IN THE AGE OF COVID-19
- ACTIVATING THE SENSES
- OUTREACH / MEDIA
- FEEDBACK FROM STUDENTS AND PEERS
- LIST OF CLASSES TAUGHT
- PHOTOS
Teaching online has meant rethinking pedagogical approaches, with a rapid learning curve. Four days after the university closed on March 12, 2020, I had my first lecture for MED6 online. I chose to record a video lecture on the history of the health system, using Kaltura and PowerPoint. To make it relevant, I opened by explaining emerging concepts relevant to the ongoing crisis – “flattening the curve”, “social distancing”, and the need to learn from last great epidemic that hit Norway, the Spanish flu of 1918-1919. After presenting the intended learning outcome, the main content was an outline of the 400-year history of the health system in the form of an 80-minute lecture. I added a series of quizzes to make the students engage and did my best to be enthusiastic in front of the camera. I also shared the PowerPoint and guided notes for the students to become active participants.
[Video]
At webinars on online teaching the following week, I learned that a single long video-lecture is considered bad practice. Students lose attention. When I two weeks later taught MED10, I organized the content as smaller online modules: learning outcomes, obligatory and voluntary reading, a Prezi-on the timeline of the health system, and three shorter videos. I also made the MED6-lecture on the history of the health system available as voluntary repetition, gave suggestions for further reading, and opened a forum discussion page.
—-
Her finner du materialet om medisinsk historie. Undervisningen består av selvstudium og videoforelesninger.
Oppdatering: Alt materiale er nå lagt ut. Riktig god påske!
Læringsmål, medisinsk historie:
-
-
- Redegjøre for utviklingen av medisinsk teori og praksis over tid og drøfte hvordan slik kunnskap har betydning for medisinske vurderinger i dag
- Drøfte hvordan sosiale, økonomiske og politiske prosesser har formet medisinsk kunnskap over tid
- Drøfte gjennom historiske eksempler hvordan kultur har innflytelse på helseforståelse, sykdomsoppfatning og helseatferd (inkludert valg av behandling)
-
Egenstudie 1: The Dissappearance of the Sick-Man (pensum):
Artikkelen er skrevet av den britiske sosiologen N. D. Jewson og tar for seg tre perioder i medisinens tidlige utvikling: Bedside Medicine (sengekantsmedisinen, den kliniske medisinen som dominerte i tiden før den franske revolusjonen), Hospital Medicine (sykehusmedisinen, som dominerte til midten av 1800-tallet) og Laboratory Medicine (laboratoriemedisinen, som Jewson følger frem til ca. 1870). Kunnskapsgrunnlaget endret seg fra periode, det samme gjorde suksesskriteriet for å være en god lege. Dette fikk konsekvenser for forholdet mellom lege og pasient. Jewsons hovedargument er at pasientene fra slutten av 1700-tallet mistet makt og myndighet over egen sykdom og egen kropp til fordel for en stadig mer kunnskapsorientert og mektig legeprofesjon.
Teksten er en medisinhistorisk klassiker, og ulik alt annet dere har på pensum i medisinstudiet. Poenget med å lese den er at historien hjelper oss å reflektere over hvordan vi forholder oss til våre egne pasienter, hvordan vi forvalter kunnskapen vi tilegner oss gjennom studiet, og hvilken rolle pasientenes subjektive erfaringer bør spille i et sykdoms- og helbredelsesforløp. Alle de tre “kosmologiene” Jewson snakker om har paralleller i dag. Om du har mulighet, anbefaler jeg sterkt at du diskuterer den med en studiekamerat over Skype: Hva kjennetegner de ulike periodene, og hva er parallellene i dag? Hvilke budskap vil du ta med deg i møtet med pasientene dere vil møte? Hvilke fallgruver er Jewson trekker opp, som vi bør unngå?
Egenstudie 2: Helsevesenets historie
Kronologi over det norske helsevesenets historie. Dette er en Prezi-presentasjon som gir en mer detaljert og oversikt over det norske helsevesenets historie de siste 200 år. Dere navigerer ved å trykke på knappene nederst på skjermen, eller ved å bruke piltastene på tastaturet. Første slide er et tidstypisk legeoppdrag for en nyutdannet norsk distriktslege for hundre år siden, før vi hadde et utbygd helsevesen: Selv om kunnskapen til å hjelpe fantes, satte økonomien begrensninger for hva legene faktisk kunne tilby av hjelp. Deretter hopper vi hundre år tilbake til den siste hungersnøden som rammet landet, før presentasjonen gir en kronologisk gjennomgang av helsevesenets utvikling til distriktslegevesenet blir lagt ned i 1984. Perioden som følger har vært preget av reformer, og dekkes av andre. Historien dere får se er en utvikling deres eldste pasienter har opplevd. Også holdningene dere vil møte hos yngre pasienter kan ha blitt formet gjennom hva eldre familiemedlemmer har opplevd i sine møter med helsevesenet. Dere behøver ikke gjøre mer enn å klikke dere gjennom for å få en oversikt. Har dere spørsmål, still de her.
Egenstudie 3: Bakgrunnen for korona-tiltakene (frivillig)
I disse dager står verden ovenfor en pandemi vi ikke har sett maken til siden Spanskesyken for hundre år siden. Dengang, som med Covid-19 i dag, sto vi uten vaksine, og uten en kur. 12. mars 2020 vedtok regjeringen de mest inngripende tiltakene som er gjennomført etter 2. verdenskrig. En av konsekvensene er at landets universiteter er flyttet digitalt. Denne artikkelen er en analyse av tiltakene som ble satt iverk i 43 amerikanske byer under Spanskesyken, og resultatene disse hadde på smittespredningen. Disse erfaringene er en sentral del av kunnskapsgrunnlaget for tiltakene som nå er innført. Som med alle tidligere epidemier vet vi at denne vil ta slutt. Vi vet også at de ikke-farmasøytiske tiltakene vi gjør har enorme konsekvenser for hvordan pandemien utvikler seg. Dette er frivillig lesning, men artikkelen vil gjøre dere bedre istand til å forutse hva vi kan vente oss fremover.
Videoforelesninger:
1. Sykdomsbyrden
Denne miniforelesningen gir et veldig kort overblikk over hvordan sykdomsbyrden i Norge har endret seg de siste århundrene. Nøkkelbegrepet er den epidemiologisk transisjon, et begrep som typisk kan komme på eksamen. PowerPoint’en kan lastes ned her.
[Video]
2. Konrad Birkhaug
Kort portrett av en av dem som fikk infeksjonssykdommene under kontroll, Konrad Birkhaug: Han var en pioner innen vaksineforskning og produserte den første effektive vaksinen mot sykdommen rosen. Senere arbeidet han ved Institut Pasteur sammen med Calmette og Guérin, oppfinnerne av BCG vaksinen mot tuberkulose.
[Video]
3. Medisinsk kunnskap
Hva medisinen faktisk har kunnet bidra med, avhenger av den medisinske kunnskapen. Denne miniforelesningen gir en oversikt over de viktigste medisinske gjennombruddene de siste 150 årene, og hvordan halvparten av hva medisinerstudenter har lært har vært feil.
[Video]
4. Helsevesenet
Denne lange forelesningen er er et supplement til Prezi-presentasjonen i Egenstudie 2. Forelesningen dreier seg om helsevesenets historie, og bør være kjent stoff. Det er frivillig om dere vil se denne som repetisjon.
[Video]
Ytterligere lesning?
For de av dere som er interesserte i å lære mer om medisinsk historie, og vil briljere dannede selskap, anbefaler jeg følgende litteratur:
-
-
- Schiøtz, Aina. Viljen til liv. Medisin- og helsehistorie frå antikken til vår tid. Samlaget, 2017. Dette er den mest oppdaterte læreboken i medisinsk historie på norsk. Dersom dere skal ha én bok om medisinsk historie hjemme eller på kontoret, kjøp denne.
- Moseng, Ole Georg. Ansvaret for undersåttenes helse 1603-1850. Universitetsforlaget, 2003. Dette er første bind av det norske helsevesenets historie, utgitt i anledning 400-årsjubileet i 2003. Jeg tror dere kan bruke UiB-kontoen til å låne den digitalt her. Velg “Logg på med ekstern tilbyder: Feide” og bruk brukernavn og passord dere bruker ved UiB.
- Schiøtz, Aina. Folkets helse – landets styrke 1850-2003. Universitetsforlaget, 2003. Dette er 2. bind i det norske helsevesenets historie. Igjen tror jeg dere har tilgang til et digitalt lån her. Velg “Logg på med ekstern tilbyder: Feide” og bruk brukernavn og passord dere bruker for UiB-kontoen.
- Camus, Albert. The Plague. 1948. Om dere ikke ennå har lest denne nobelprisvinnende boken, som snart kommer i ny norsk oversettelse, la Jan Kjærstad forklare hvorfor denne er verdt å lese nå. Mens vi venter på oversettelsen, kan dere laste ned en god engelsk oversettelse her.
- Bjørneboe, Jens. “Morton – et glimt fra medisinens historie“. Medisinens historie dreier seg også om ære, berømmelse – og misunnelse. Dette essayet forteller historien om oppdagelsen av narkosen, som revolusjonerte kirurgien – med et kritisk perspektiv. Dette er historien om hvordan oppdagerne gikk til grunne, bitre, fattige, og forbannet på hverandre.
-
Spørsmål eller tilbakemeldinger?
Har dere spørsmål eller tilbakemeldinger til undervisningen i medisinsk historie, still de her.
—-
MED10 is taught every semester. When returning to classroom teaching, I will make some of the material available as preparation, prepare updated guided notes, and spend more class time on discussion. Preparing packages of resources (possibly adding and discussion topics for groupwork and preparation) is relevant also for other classes and topics.
Next: ACTIVATING THE SENSES